Magnar - med kull i hjertet

Vi får komme inn på arbeidsrommet til Magnar Moen som har holdt til her siden 80-tallet. Den grå himmelen er eneste lyskilde gjennom fire store takvinduer. Veggene er dekket med store kunstverk, fulle av uttrykk. Når han tegner med kull føler han seg hjemme.

- Min arbeidsmåte er veldig spontan, jeg har ingen bestemte planer når jeg begynner. Alt starter med at papiret ligger på gulvet. Det er et enveis prosjekt der du begynner en plass og ender opp en annen. Jeg jobber ikke i blinde, det er ting som skjer underveis som tar meg videre. Det er et visuelt språk som gir meg nye innfallsvinkler til ting jeg ikke visste jeg hadde inni meg. Tegningen er speilet til mitt liv.

Tidligere jobbet Magnar med maleri og grafikk, men de siste tyve årene har kullet stått hans hjerte nærmest.

- Det er vanskelig å forklare hvorfor akkurat kullet er det mediumet jeg benytter meg av. Jeg får en utfordring av selve materialet og jeg føler det krever noe av meg hele tiden. Det gir et renere uttrykk enn farger. Jeg tenker ikke på at jeg må lage noe som folk vil ha. Hadde jeg visst hva det var ville jeg nok ikke laget det uansett. Jeg gjør det for meg selv, men samtidig setter jeg stor pris på at mange faktisk gir gode tilbakemeldinger.

Magnar liker veldig godt å stå alene og jobbe. Det er en slags ro over hele rommet, hvor bare været får trenge inn.

- Når det stormer her føler jeg meg som en skipper på en stor båt. Jeg kan stå og se ut på sjøen, og det setter noe i sving. Det ligger noen krefter i naturen som setter sitt preg over bildene mine. Denne energien har alltid gjort noe med meg.

Oppvokst på en fjellgård i Trøndelag ble han tidlig introdusert til billedkunsten av sin far. Det var derimot på folkehøyskolen at kunstnersjelen til Magnar våknet til live.  

-Jeg fikk en lærer som var veldig interessert i tegning og maling. Han fylte timene med det kreative arbeidet og så fort at jeg kanskje hadde noe anlegg for dette. Han inspirerte meg både med det han gjorde selv og oppmuntringen rundt mitt arbeid. Jeg følte meg sett.

Livet som kunstner har ikke alltid vært en dans på roser. For å ha brød på bordet har Magnar  jobbet som alt fra vindusvasker til laboratorieassistent. Så begynte han å undervise i tegning på det som den gang het Bergen Kunsthåndverkskole. Nå er han pensjonist og jobber med tegning i atelieret sitt på USF fra halv ti til halv fem hver dag.

- Huset har vært med å utvikle meg som kunstner. Det er her jeg får gjort noe av det som betyr mest av alt i livet mitt. Det er her jeg har en plass.

Tekst: Frida Gjerstad Eide & Liselinn Woll Sigvaldsen
Foto: Liselinn Woll Sigvaldsen