Sigurd og filmen
I 13 år har Sigurd vært drift- og kinoteknisk ansvarlig i Cinemateket USF. Her føler han at han driver med en slags magi. Tenk at man kan kaste bilder fra et apparat opp på en vegg, og så blir det film av det!
Nostalgien vises ikke bare på lerretet. Den sitter også i stolene i Cinemateket, som fortsatt er de samme siden åpningen i 1993.
- Helt fra Cinemateket ble opprettet så var tanken å vise film som ikke bare var ferskvare. Tenk så synd om de ble glemt eller bortgjemt på en strømmetjeneste. Det er vår oppgave å vise filmhistorien frem, samtidig som vi kombinerer programmet med nyere filmer.
Film står Sigurds hjerte nært. Noe av det han liker best er hvordan film kan være sosialt.
- Det er noe med det å kunne oppleve ting sammen som gjør kinoer spesielle, og i dette ligger også deres styrke. Man reagerer følelsesmessig sammen med andre mennesker over det man ser. Jeg har lyst at dette skal være et møtested hvor folk kan snakke om film og oppleve film sammen, fremfor å se dem alene hjemme.
Det er lett å tro at en film må være ny for å trekke en full sal. Men for ikke lenge siden viste Cinemateket stumfilmen Nosferatu fra 1922, med levende musikk. Det var ikke en eneste stol ledig da en av verdens første vampyrfilmer flimret over lerretet.
- Vi hadde lydkunstner og pianist Jørgen Larsson her, og han brukte lydanlegget til kinoen sammen med pianoet sitt. Det var så stor suksess at vi kanskje må gjøre det til en fast greie. Vi ville gi publikum en autentisk opplevelse av hvordan det var å se film for 100 år siden.
Sigurd holder opp en 70 mm film for oss, og vi må snuse på den. Det lukter eddik, noe som er et tegn på alder og at en må være forsiktig med rullen. Han forteller om sin fascinasjon for analog film.
- Det er et slags håndverk i det at man kan ta og føle på filmen, fremfor å arbeide med en harddisk. Jobben du gjør der og da påvirker direkte hva publikum får oppleve. Du må bruke hendene, kroppen, øynene og luktesansen. For meg virker det mer naturlig at mennesker jobber slik.
Tekst: Frida Gjerstad Eide & Liselinn Woll Sigvaldsen
Foto: Liselinn Woll Sigvaldsen
